Hvordan jobber Biermannsgården med økonomi?

Intervju med styreleder i Biermannsgården, Thomas Evensen

Et historisk hus med nytt liv
- Slik fikk de driften til å gå rundt i et 400 år gammelt nabolagshus

Hvordan får man et gammelt nabolagshus til å gå rundt – når formålet er åpne og inkluderende aktiviteter for barn og unge? I Biermannsgården på Sagene har ildsjeler, styret og samarbeidspartnere klart nettopp det. Med historiske lokaler, frivillig innsats og enkle, men smarte grep har de bygd en bærekraftig økonomi som holder hjulene i gang – og dørene åpne for barn og unge.

-Det er litt flaks, litt dugnad og mye kjærlighet til huset. Men først og fremst handler det om å finne en modell som gjør det mulig å holde dørene åpne for barn og unge – også når ingen betaler billett, sier Thomas Evensen, styreleder for de Biermannske legater, som eier huset. 

Biermannsgården er et av Oslos eldste trehus og ligger midt på Sagene. Huset forvaltes av Biermanske legater, en stiftelse fra 1852 med formål å bidra til barn og unges utvikling. Gjennom årene har huset vært brukt til alt fra skole og pikehjem til barnehage. I dag rommer det teater, musikk, ungdomsarbeidsplasser og kreative aktiviteter – og fungerer som et levende møtested i nabolaget.

På 2010 tallet var huset svært nedslitt, og det fantes ikke lenger penger i stiftelsen til å istandsette huset.  Tidligere styrer så seg nødt til å vurdere salg, og det ideelle selskapet SoCentral ble koblet på for å finne en vei videre. Med støtte fra Bufdir, Sparebankstiftelsen, Byantikvaren og UNI-stiftelsen ble huset rehabilitert og det ble utviklet en ny modell for bærekraftig drift.

Enkle grep som gir stabile inntekter

I dag har Biermannsgården et årlig budsjett på rundt 500 000 kroner, med omtrent like store inntekter og utgifter.
Hoveddelen av inntektene kommer fra leie av faste kontorplasser – blant annet til Tigerstadsteateret og en musikerforening som bruker lokalene på dagtid. I tillegg bidrar en festeavgift fra nabotomter med 65 000 kroner i året.

Utgiftene er typiske for gamle hus: strøm, forsikring, kommunale avgifter og vask. Forsikringen er særlig kostbar fordi bygget er vernet, men ved å holde driften enkel og forutsigbar har de klart å balansere budsjettet.

Økonomien balanserer hårfint, men det går rundt. Mye fordi alt drives med et minimum av administrasjon og et maksimum av tillit og innsats.

Valgene som gjorde det mulig

Et av de viktigste grepene har vært å begrense driften til formålsrelevant aktivitet. Biermannsgården leier ikke ut til private arrangementer som dåp og bursdager. Det var en krevende avgjørelse, men den frigjør tid og reduserer slitasje og administrasjon.

Gjennom et tett og godt samarbeid med tre ildsjeler fra nabolaget utvikles en varm og inkluderende møteplass for hele nabolaget, samtidig får Sagene ungdom verdifull arbeidserfaring og mestringsfølelse. I Biermannsgården er det etablert en kafé og en bruktklesbutikk bemannet av ungdom. De arrangerer også åpne arrangement som Halloween og julemarked.  Gjennom workshops og medbestemmelse får ungdommene være med å utvikle konseptet, fra kafeens meny og markedsføring til å reise rundt på loppemarkeder og plukke ut bruktklær.

Musikerne som bruker huset organiserte seg i en egen forening, slik at de kan håndtere nøkkellogistikk og bruk på egen hånd – uten å belaste stiftelsen med løpende drift. Disse musikerne tilbyr også kurs for unge sangere og pianoundervisning. Og Tigerstadsteateret øver inn og har prøveforestillinger på teaterforestillinger som de turnerer hele Oslo med.
«Selvbetjent bruk og klare rammer har vært nøkkelen,» sier styret.

I tillegg har legatet i samarbeid med SoCentral etablert og utviklet ungdomsprogrammet Nabolagsutviklerne finansiert av Anthonstiftelsen, som istandsetter ungdom til å utvikle tilbud som svarer på egen målgruppes behov. Det har resultert i temakvelder om sosiale medier, utekino og andre åpne arrangementer. 

Drømmen: en liten stilling og større handlingsrom

Nå som styret har sikret en trygg økonomisk bunnplanke, kan de bruke energien sin til å bygge videre. Biermannsgården er et gammelt bygg. Noe som både byr på muligheter og utfordringer. Den historiske karakteren gir huset særpreg og sjel, men det stiller også særlige krav til vedlikehold og oppfølging.

En viktig utfordring framover er å sikre en økonomi som gjør det mulig både å forvalte bygget forsvarlig og bygge opp en vedlikeholdspott for framtidige behov.  Samtidig ønsker man å få på plass midler til å lønne en person i en liten stilling som kan ha ansvar for drift og oppsyn med huset, samt utløse enda mer aktivitet for målgruppen.  Å finne en bærekraftig løsning på dette er det viktigste arbeidet styret gjør fremover.

I og med at huset er eid av et legat med et veldig tydelig formål er det ikke et stort krav om å sikre inntekter, det handler om å finne et fornuftig driftsnivå som sikrer vedlikehold av huset og samtidig muliggjør aktivitet for målgruppen. 

Erfaringer å ta med seg

• Behold sjelen – forenkle driften. Et historisk hus trenger ikke et stort apparat for å fungere.

• Finn stabile leietakere som deler husets formål og tåler langsiktige avtaler.

• Tydelig formål har vært viktig for å styre prioriteringene og sikre huset. 

• Sett grenser for hva huset brukes til. Det gjør driften lettere og mer forutsigbar.

• Bruk støtteordninger strategisk. Søknader til Sparebankstiftelsen, Byantikvaren og UNI-stiftelsen gjorde istandsettingen mulig.

• Bygg allianser. Samarbeidet mellom SoCentral, stiftelsen og lokale aktører gjorde det mulig å snu en økonomisk utfordring til en bærekraftig modell.
  

Organisering:

Legatet er organisert som en selvstendig stiftelse uten ansatte, og forvaltes av et styre på fire personer. Bruken av huset er selvbetjent. Legatet sørger for at bygget er tilgjengelig, men har begrenset kapasitet til omfattende drift utover dette. Det gjennomføres dugnader ved behov.